Sammenhengen mellom ungdomsfyll og problemdrikking i ung voksen alder: Hva er implikasjonene for forebygging?
Denne studien handler om hvordan det å drikke seg full i tenårene henger sammen med risikofylt drikking og symptomer på alkoholproblemer i ung voksen alder. Det sentrale spørsmål er i hvilken grad tiltak mot ungdomsfylla også vil kunne redusere omfanget av problemdrikking senere i livet.
Data fra 1992 (t1) og 2005 (t2) fra den longitudinelle studien Ung i Norge (N = 1764) ble analysert. Forfatterne har beregnet hvordan forekomsten av risikofylt drikking og alkoholproblemer i tidlig voksenalder ville bli påvirket hvis episodene med høyt alkoholinntak i ungdomstiden ble redusert. I tillegg til oddsratioer og relativ risiko, ble attribuerbare fraksjoner på befolkningsnivå beregnet. Estimatene ble justert for kjønn og alder, og for mål på impulsivitet og ungdomskriminalitet.
Resultatene viste at risikoen for problemdrikking i 25-28 års alderen økte signifikant med økende beruselsesfrekvens i tenårene, men at stabiliteten i drikking fra t1 til t2 likevel var begrenset. Videre tydet de attribuerbare fraksjonene på at dersom all tenåringsfyll opphørte, så ville forekomsten av risikofylt drikking og alkoholproblemer i ung voksen alder avta med henholdsvis 11% og 15%. Forklaringen på dette ligger i det faktum at flertallet av de som har et problematisk alkoholforbruk i ung voksenalder, drakk lite eller ingenting som unge. Videre var majoriteten av de som drakk veldig mye i ungdomstiden ikke problemdrikkere som unge voksne.
Konklusjonen er at de langsiktige virkningene av tiltak mot tenåringsfyll vil være begrenset grunnet høy grad av diskontinuitet i drikking fra ungdomstid til voksen alder.
