SIRUS » Publikasjoner » Alle publikasjoner » 2003 » Den ulovlige spriten

Konsum av ulovlig sprit (hjemmebrent og innsmuglet brennevin og sprit) utgjør en ganske betydelig del av alkoholkonsumet i Norge. I den offentlige debatten om alkoholpolitiske tiltak er etterspørsel etter ulovlig sprit et hyppig brukt argument for å senke avgiftene på alkohol og øke tilgjengeligheten.

Det finnes imidlertid lite kunnskap om etterspørselssiden i det ulovlige spritmarkedet. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke holdninger folk har til ulovlig sprit, i hvilken grad holdningene er divergerende eller konsistente, samt i hvilken grad folk er villige til å kjøpe ulovlig sprit. Analysene er basert på data fra en spørreundersøkelse i den voksne befolkningen, i alt 1052 respondenter i aldersgruppen 16 – 79 år.

Studien viste at holdninger til ulovlig sprit er ganske sammenfallende i synet på hjemmebrent og på smuglersprit, og at holdningene kan beskrives langs fire dimensjoner: - lite alvorlig kriminalitet, - moralsk forkastelig, - forståelig ut fra høye priser og lange reiseavstander til polet, og – bekymring for samfunnsmessige konsekvenser av ulovlig omsetning. Selv om holdningene innenfor disse dimensjonene var sammenfallende, var det svært mange som uttrykte både aksepterende og fordømmende holdninger samtidig. Studien viste at det er en betydelig oppslutning om moralske verdier og vektlegging av lovlydighet i forhold til ulovlig sprit.

Samtidig var det en utbredt aksept for kjøp av ulovlig sprit som begrunnes i høye priser og begrenset tilgjengelighet og som i stor grad forsvares når det dreier seg om omsetning i mindre skala som ikke er ledd i profesjonell virksomhet. Et flertall av de som mente at ulovlig spritomsetning er forståelig ut fra pris- og tilgjengelighetsargumenter, var enig i at ulovlig spritomsetning er moralsk forkastelig og var bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene av slik omsetning. Fire av ti respondenter svarte at de ville kjøpt ulovlig sprit dersom de ble tilbudt det.

Kjøpevillighet fanget bare i noen grad opp holdninger til ulovlig sprit. De kjøpevillige vektla i større grad at ulovlig spritomsetning er mindre alvorlig kriminalitet, de var i mindre grad enig i det er moralsk forkastelig, og de vektla i større grad forståelse for ulovlig spritomsetning ut fra pris- og tilgjengelighetsargumentene. Bekymring for samfunnsmessige konsekvenser som sosiale kostnader og kriminelle ringvirkninger hadde ingen betydning for kjøpevillighet.