Spørreundersøkelser i den norske befolkningen tyder på stor bekymring knyttet til narkotika. I en studie fra slutten av 80-tallet ble respondentene bedt om å vurdere hvilke substanser de ville bekymre seg mest for dersom en bekjent 18-åring hadde begynt å bruke det. Heroin ble rangert som det mest bekymringsfulle, fulgt av andre tyngre narkotiske stoffer, cannabis, alkohol og tobakk (Skretting, 1990). I en studie fra 2009 sa et knapt flertall (54 %) seg enig i at når det gjelder rusmidler, er det narkotika myndighetene bør konsentrere seg om (Storvoll et al., 2010).
Ekspertenes vurdering
Det er vanskelig å gi et entydig svar på hvilken av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk som medfører de største problemene. Svaret avhenger blant annet av om man er opptatt av de negative konsekvensene for hver enkelt bruker og deres nære omgivelser, eller om man er opptatt av konsekvensene for samfunnet i sin helhet.
Det er i den senere tid foretatt flere studier hvor en har bedt eksperter på rusmiddelfeltet om å vurdere hvor skadelig ulike rusmidler inkludert tobakk er. I en studie fra England ble respondentene ble bedt om å vurdere potensiell skade av 20 ulike substanser - både illegale og legale - med hensyn til risiko for (1) fysiske skader for brukeren selv, (2) avhengighet og (3) negative konsekvenser for omgivelsene - både familien og samfunnet for øvrig (Nutt et al., 2007). Ved en samlet vurdering av disse tre områdene, kom heroin og kokain ut som de skadeligste rusmidlene. Alkohol og tobakk ble vurdert som henholdsvis det 5. og 9. skadeligste rusmidlet, og disse ble betraktet som mer skadelig enn blant annet cannabis, GHB og ecstasy.
Det har nylig blitt foretatt en tilsvarende studie i Nederland, men da ble det gjort et skille mellom sosiale problemer for hver enkelt bruker og sosiale problemer på befolkningsnivå (van Amsterdam et al., 2010). Funnene fra denne studien stemmer godt overens med den fra England. Alkohol kom imidlertid høyere opp på listen når det ble lagt vekt på sosiale problemer på befolkningsnivå fremfor på individnivå, og ble rangert som nest "farligst" etter crack (crack cocaine). Videre kom tobakksbruk høyere opp på listen enn i studien fra England.
Forskergruppen fra England har også videreutviklet sin metode for å rangere ulike substanser etter hvor skadelige de er (Nutt et al., 2010). De baserer seg nå på både skader for hver enkelt bruker (ni typer) og for andre (syv typer). Mens heroin, crack og metamfetamin ble rangert som mest skadelig for hver enkelt bruker, ble alkohol, heroin og crack rangert som mest skadelig for andre. Samlet sett kom alkohol ut som den mest skadelige substansen, fulgt av heroin og crack.
Utbredelsen er avgjørende
I det følgende vil vi gå nærmere inn på noen av de negative konsekvensene knyttet til de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk, og da med et hovedfokus på konsekvensene for samfunnet i sin helhet.
I et slikt perspektiv er utbredelsen og bruksmønsteret av de ulike substansene avgjørende. Her i Norge er det flere som bruker alkohol enn som bruker tobakk. Færrest bruker narkotika (se f.eks. Lund et al., 2007; Vedøy og Skretting, 2009). Videre er det betydelig flere som misbruker alkohol enn som misbruker narkotika (Amundsen, 2010).
Hvilken substans?
Det er viktig å understreke at de som bruker mye av èn av disse substansene ofte også bruker relativt mye av de andre (se f.eks. Storvoll & Krange, 2003; Vedøy & Skretting, 2009). Det er heller ikke uvanlig å bruke flere substanser ved en og samme anledning (Pape et al., 2009). Overlappen i bruk vil være særlig stor blant misbrukere.
Dette betyr at det ikke alltid er lett å vite om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen. For å kunne si noe om fordelingen av de negative konsekvensene mellom de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk har vi allikevel foretatt en slik tredeling.
Helseskader
En måte å uttrykke omfanget av de alkohol-, narkotika- og tobakksrelaterte helseskadene i et samfunn på er den beregnete andelen av dødsfall, sykdommer og skader som skyldes de ulike substansene. I Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt prosjekt "Global Burden of Disease" (GBD) har man beregnet (1) hvor mange dødsfall som kan tilskrives bruk av de ulike substansene og (2) hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av slik bruk, dvs. antall år som går tapt på grunn av for tidlig død og antall år folk lever med svekket helse.
Ved å se på tap av friske leveår fremfor dødsårsak, legges det større vekt på (a) tilstander som folk dør av relativt tidlig i livet og (b) tilstander uten fatalt utfall slik som depresjon, men som svekker livskvaliteten betydelig. Før vi presenterer funnene fra disse beregningene, vil vi understreke at slike beregninger alltid er forbundet med en viss usikkerhet.
Sykdomsbyrden globalt
Ser vi på hele verden under ett, viste beregningene fra 2004 at røyking var den nest viktigste årsaken til død etter høyt blodtrykk. Alkoholbruk ble rangert som den 8. viktigste. Når det gjelder årsaken til tap av friske leveår, ble alkohol rangert som nummer 3 etter underernæring og ubeskyttet sex. Tobakk ble rangert som nummer 6. Narkotikabruk inngikk ikke blant de 10 viktigste risikofaktorene i noen av disse rangeringene (WHO, 2009).
Sykdomsbyrden i høyinntektsland
Det er ikke foretatt egne beregninger for Norge, men samlet for alle høyinntektslandene. I disse landene ble røyking rangert som den viktigste risikofaktoren for både dødsfall og tap av friske leveår. Alkoholbruk ble rangert som nest viktigst for tap av friske leveår og som nummer 9 når det gjaldt dødsfall. Narkotikabruk ble rangert som nummer 8 når det gjaldt tap av friske leveår (WHO, 2009). Figur 1 viser hvor stor andel av henholdsvis dødsfallene og de tapte friske leveår i høyinntektslandene som kunne tilskrives bruk av tobakk, alkohol og narkotika.
Som vi ser, bidro tobakksbruk til klart flere dødsfall enn bruk av alkohol eller narkotika. De fleste dødsfall som skyldes røyking, skjer imidlertid i relativt høy alder, mens dødsfall og sykelighet på grunn av alkohol oftere rammer unge voksne. Alkoholbruk sto derfor for nesten like stort tap av friske leveår som det tobakksbruk gjorde. Narkotikabruk (og særlig injisering av opiater) er forbundet med høy sykelighet og dødelighet, men fordi narkotikabruk er så mye mindre utbredt i befolkningen, bidro narkotikabruk i betydelig mindre grad til dødsfall og tap av friske leveår enn hva alkohol- og tobakksbruk gjorde.
Figur1: Andelen av dødsfallene og tapte friske leveår i høyinntektsland som kan tilskrives henholdsvis alkohol, narkotika og tobakk. Beregninger fra 2004.
 |
Figuren baserer seg på opplysninger publisert i WHO (2009).
Belastninger for helsevesenet
En annen tilnærming for å si noe om den relative fordelingen mellom helseskader knyttet til alkohol, narkotika og tobakk, er å se på den belastningen bruken utgjør for helsevesenet. I en studie fra Canada, som i denne sammenhengen er rimelig sammenlignbart med Norge, har man beregnet hvor stor andel av sykehusinnleggelsene som kan tilskrives bruk av de ulike substansene. De fant at tobakksbruk sto for flest innleggelser, og omtrent dobbelt så mange som alkoholbruk. Alkoholbruk igjen sto for mer enn ti ganger så mange innleggelser som narkotikabruk (Single et al., 2000). Det er ikke foretatt slike beregninger for Norge.
Sosiale problemer
Vi vet mindre om hvordan de sosiale problemene fordeler seg mellom de ulike substansene, men norske spørreundersøkelser viser at det er langt flere som opplever problemer i forbindelse med at de drikker enn i forbindelse med at de bruker narkotika. Dette er funnet i undersøkelser blant både voksne/unge voksne (Fekjær, 2004; Lund et al., 2007) og ungdom (Hibell et al., 2009; Skretting, 2000), og det gjelder et bredt spekter av problemer som krangling, slåssing, problemer med politiet og problemer i forhold til familie og venner. Disse funnene reflekterer at det er mange flere som drikker alkohol enn som bruker narkotika.
Kriminalitet
I en studie fra Canada ble det beregnet hvor stor andel av den alvorlige kriminaliteten som kunne tilskrives bruk av de ulike rusmidlene. Denne viste at en større andel var forbundet med alkoholbruk enn narkotikabruk, men denne forskjellen var ikke stor. I tillegg kunne en omtrent like stor andel tilskrives kombinert bruk av alkohol og narkotika (Pernanen et al., 2002). Disse beregningene omfattet ikke narkotikakriminalitet eller vold knyttet til narkotikamarkedet.
Hvor stor andel av kriminaliteten som kan tilskrives bruk av alkohol eller narkotika, varierer for ulike typer forbrytelser. Mens alkoholbruk spiller en klart større rolle i voldsforbrytelser enn hva narkotikabruk gjør, ser narkotikabruk ut til å spille en større rolle i forbindelse med vinningsforbrytelser (Pernanen et al., 2002). Også studier fra Norge tyder på at alkohol medfører flere voldsepisoder enn hva narkotika gjør (Grytdal & Meland, 2007; Hibell et al., 2009; Pernanen, 1996).
I en studie fra USA har man forsøkt å beregne hvordan de samfunnsmessige kostnadene knyttet til kriminalitet fordeler seg mellom alkohol og narkotika. Disse beregningene inkluderte et bredt spekter av kostnader som utgifter til medisinsk behandling, behandling av psykiske lidelser, skade/tap av eiendom, bruk av offentlige tjenester, tapt fremtidig inntekt og redusert livskvalitet. Det ble anslått at den alkoholrelaterte kriminaliteten sto for omtrent dobbelt så store kostnader som den narkotikarelaterte kriminaliteten (Miller et al., 2006).
Pårørende
En type sosiale problemer som det er enda vanskeligere å anslå omfanget av, er belastninger forbundet med å leve sammen med- eller å ha rusmiddelmisbrukere tett innpå seg. Selv om det er vanskelig å anslå hvor mange rusmiddelmisbrukere vi har i Norge, viser grove anslag at antallet alkoholmisbrukere er betydelig høyere enn antallet narkotikamisbrukere. Dette innebærer at det er langt flere familiemedlemmer og venner som berøres av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk (Rossow et al., 2009).
Tobakk
Tobakksbruk har, som vi har sett, svært alvorlige helsemessige konsekvenser for enkeltpersoner og har derfor også betydelige konsekvenser for samfunnet. Vi snakker imidlertid i liten grad om sosiale problemer knyttet til røyking eller bruk av andre tobakksprodukter, selv om ubehaget ved å bli utsatt for tobakksrøyk fra andre kan være plagsomt nok. I den senere tid har det blitt satt i verk en rekke tiltak for å begrense dette problemet (Aarø et al., 2009).
Oppsummering
Samlet sett kan man si at tobakk står for en større andel av helseskadene enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel av helseskadene enn narkotika. Når det gjelder sosiale problemer, er imidlertid grunnlaget for å sammenholde betydningen av de ulike substansene (først og fremst alkohol og narkotika) i hovedsak vesentlig spinklere. Men, på to områder synes alkoholbruk å være av større betydning enn narkotikabruk. Voldskriminalitet er langt oftere knyttet til alkohol- enn til narkotikabruk, og fordi alkohol er det rusmiddelet som har klart størst utbredelse av bruk og misbruk, vil det, også utgjøre en belastning for flere barn, partnere og andre nære pårørende.
Referanser med lenker
Amundsen (2010). Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelse, begreper og omfang. SIRUS-rapport nr. 4/2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Fekjær, H.O. (2004). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Grytdal, V. & Meland, P. (2007). Vold i Oslo 2006 - en analyse av voldsanmeldelser 2. havlår 2006. Oslo: Oslo politidistrikt.
Hibell, B., Guttormsson, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009): The 2007 ESPAD report. Substance use among students in 35 European countries. Stockholm: Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs.
Lund, M.K.Ø., Skretting, A. & Lund, K.E. (2007). Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. SIRUS-rapport nr. 8/2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Miller, T.R., Levy, D.T. & Cohen, M.A. (2006). Costs of alcohol and drug-involved crime. Prevention Science, 7, 333-342.
Nutt, D., King, L.A. & Phillips, L. (2010). Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. Lancet, DOI :10.1016/S0140-6736(10)61462-6.
Nutt, D., King, L.A., Saulsbury, W. & Blakemore, C. (2007). Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse. Lancet, 369, 1047-1053.
Pape, H., Rossow, I. & Storvoll, E.E. (2008). Wetter and better? Changes in associations between drunkenness and other problem behaviors among Norwegian youth. European Addiction Research, 14, 61-70.
Pernanen, K. (1996). Sammenhengen alkohol - vold. SIFA-rapport nr. 3/96. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
Pernanen, K., Cousineau, M.-M., Brochu, S. & Sun, F. (2002). Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse.
Rossow, I., Moan, I.S. & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? SIRUS-rapport 9/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Single, E., Rehm, J., Robson, L. & van Truong, M. (2000). The relative risks and etiologic fractions of different causes of death and disease attributable to alcohol, tobacco and illicit drug use in Canada. Canadian Medical Association Journal, 162, 1669-1675.
Skretting, A. (1990). Hvor farlig er farlige stoffer? En studie av den norske befolkningens oppfatning av ulike rusmidler. Alkoholpolitik - Tidskrift for nordisk alkoholforskning, 7, 137-145.
Skretting, A. (2000). Ungdom og rusmidler. Oslo: Rusmiddeldirektoratet.
Storvoll, E.E. & Krange, O. (2003). Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og muligheter for forebygging. NOVA Rapport 26/03. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Storvoll, E.E., Rossow, I. & Rise, J. (2010). Alkoholpolitikken og opinionen. Endringer i befolkningens holdninger til alkoholpolitikken og oppfatninger om effekten av ulike virkemidler i perioden 2005-2009. SIRUS-rapport 1/2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Van Amsterdam, J., Opperhuizen, A. & Koeter, M. (2010). Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population. European Addiction Research, 16, 202-207.
Vedøy, T. & Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. SIRUS-rapport nr. 5/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
WHO (2009). Global health risks. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. Geneva: World Health Organisation.
Aarø, L.E., Lund, K.E., Vedøy, T.F. & Øverland, S. (2009). Evaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007. SIRUS-rapport nr. 2/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
