Regionprosjektet er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Det overordnede målet er å redusere omfanget av rusmiddelbruk og skader knyttet til bruk/misbruk av rusmidler ved å styrke den forebyggende innsatsen på lokalt plan. Følgende ni kommuner er valgt ut til å være med i regionprosjektet: Haugesund, Larvik, Narvik, Nesodden, Os i Hordaland, samt Sande, Hareid, Ulstein og Herøy (de siste fire kommunene utgjør en enhet i prosjektet). Disse kommunene får til sammen 24 millioner kroner over tre år for å styrke det rusforebyggende arbeidet. Innsatsen er særlig rettet mot barn og ungdom.
Prosjektet skal evaluere hvorvidt, og eventuelt i hvilket omfang, de ekstra økonomiske bevilgningene til rusforebyggende arbeid i de seks utvalgte kommunene/regionene kan gi redusert rusmiddelbruk og en nedgang i omfanget av rusrelaterte skader. Videre vil vi studere hvordan denne bevilgningen omsettes i kommunale prioriteringer, og hvordan rusforebyggende tiltak/programmer blir tatt i bruk og “vedlikeholdt” over tid.
Vi vil med andre ord evaluere (1) både hvordan, og i hvilken grad, kommunene/regionene setter i verk og vedlikeholder forebyggende tiltak på rusfeltet utover de allerede eksisterende tiltakene og (2) effekten av den samlede ekstra forebyggende innsatsen i forhold til rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader.
Mer utfyllende om Regionprosjektet:
Hva er Regionprosjektet?
Regionprosjektet er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Det overordnede målet er å redusere omfanget av rusmiddelbruk og skader knyttet til bruk/misbruk av rusmidler ved å styrke
den forebyggende innsatsen på lokalt plan. Følgende ni kommuner er valgt ut til å være med i regionprosjektet: Haugesund,
Larvik, Narvik, Nesodden, Os i Hordaland, samt Sande, Hareid, Ulstein og Herøy (de siste fire kommunene utgjør en enhet i
prosjektet). Disse kommunene får til sammen 24 millioner kroner over tre år for å styrke det rusforebyggende arbeidet. Innsatsen
er særlig rettet mot barn og ungdom.
Regionprosjektet bygger på en modell for lokalbasert forebygging. Modellen omfatter en rekke ulike tiltak og strategier som
tilpasses lokale behov og iverksettes samtidig. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har den sentrale styringen av Regionprosjektet.
Mer informasjon om Regionprosjektet finner du på Sosial- og helsedirektoratets side om prosjektet.
Hva er de lokale forebyggende tiltakene i kommunene?
Sosial- og helsedirektoratet har anbefalt en ”meny” bestående av elleve ulike programmer/tiltak, som kommunene kan velge fra. Åtte av disse programmene er i sin helhet rettet mot barn og unge. Ett program er rettet mot gravide og småbarnsfamilier, ett utelukkende mot voksne (alkoholrådgivning i primærhelsetjenesten) og ett (Ansvarlig vertskap) både mot ungdom (hindre skjenking til mindreårige) og voksne (hindre overskjening på utesteder). Mye av innsatsen i kommunene vil derfor ha som mål å utsette de unges debut med rusmidler, og å redusere rusmiddelbruken og forekomsten av rusrelaterte skader blant ungdom.
Hva skal SIRUS gjøre?
SIRUS skal evaluere hvorvidt, og eventuelt i hvilket omfang, de ekstra økonomiske bevilgningene til rusforebyggende arbeid
i de seks utvalgte kommunene/regionene gir redusert rusmiddelbruk og en nedgang i omfanget av rusrelaterte skader. Videre
vil vi studere hvordan denne bevilgningen omsettes i kommunale prioriteringer, og hvordan rusforebyggende tiltak/programmer
blir tatt i bruk og "vedlikeholdt" over tid.
Vi vil med andre ord evaluere (1) både hvordan, og i hvilken grad, kommunene/regionene setter i verk og vedlikeholder forebyggende
tiltak på rusfeltet utover de allerede eksisterende tiltakene og (2) effekten av den samlede ekstra forebyggende innsatsen
i forhold til rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader.
Evalueringen av Regionprosjektet vil bestå av flere deler:
1. Skoleundersøkelser
Alle elever i 8., 9. og 10. klasse på ungdomsskolene og alle elever på grunnkurs, VK1 og VK2 på de videregående skolene i
de ni tiltakskommunene blir forespurt om å delta i en spørreskjemaundersøkelse på skolen høsten 2004. En tilsvarende forespørsel
går ut til samtlige elever på ungdomsskoler og videregående skoler i syv andre kommuner ('kontrollkommuner'). Totalt blir
mer enn 25 000 elever invitert til å være med i undersøkelsen. Spørreskjemaet fylles ut i løpet av en skoletime. Spørsmålene
handler for en stor del om ungdoms erfaring med rusmidler, holdninger til rusmidler og kunnskap om rusmidler. Skoletrivsel,
deltakelse i fritidsaktiviteter og forhold til foreldre og jevnaldrende, er noen av de andre temaene som elevene blir spurt
om.
Elever som deltar i undersøkelsen er sikret full anonymitet, og verken medelever, lærere eller annet personale ved skolen
vil kunne få kjennskap til den enkeltes svar. Det er frivillig å delta. Man kan trekke seg underveis, og man kan hoppe over
spørsmål man ikke ønsker å svare på. Når spørreskjemaet deles ut, vil elevene bli minnet om begge disse forholdene. Alle under
18 år må ha samtykke fra foreldre eller foresatte for å delta.
Vi håper at flest mulig blir med i undersøkelsen, og dermed bidrar til at vi får mer kunnskap om effekten av rusforebyggende
tiltak. Alle som fyller ut spørreskjemaet blir med i trekningen om en premie: 30 000,- til valgfri reise for familien.
Denne første undersøkelsen gjøres før kommunene setter i gang de ekstra forebyggende tiltakene. Høsten 2005 og høsten 2006
vil det bli gjennomført nye spørreskjemaundersøkelser blant skoleelever i de ni tiltakskommunene og de syv 'kontrollkommunene'.
På den måten kan vi følge eventuelle endringer i ungdoms kunnskap om rusmidler, holdninger til rusmiddelbruk og ungdoms egen
rusmiddelbruk over tid, og sammenlikne endringer mellom tiltakskommuner og 'kontrollkommuner'.
2. Endringer i alkoholkonsum og rusmiddelrelaterte skader
SIRUS vil også følge utviklingen i alkoholkonsumet (eller omsetningen av alkohol) og utviklingen av noen indikatorer på omfanget av rusrelaterte skader i de ni tiltakskommunene og i de syv 'kontrollkommunene'.
3. Prosessevaluering
Denne delen av evalueringen vil følge prosessen i den lokale utviklingen av prosjektet i noen utvalgte kommuner. Problemstillingene
knyttes til framdriften og gjennomføringen av prosjektet. Fokus kommer til å være rettet mot kontekst, beslutningsprosesser,
iverksetting og egenevaluering/oppsummering.
Nærmere beskrivelse av metodene som skal brukes i evalueringen finner du her
Tidsplan for evalueringsprosjektet
Våren 2004: Planlegging og forarbeid til datainnsamlinger.
Høsten 2004: Gjennomføring av baselineundersøkelse i skolene, samt innhenting av skadedata og evt. salgs- og skjenkedata.
Innhenting av informasjon om pågående forebyggende tiltak i prosjektkommunene og i kontrollkommunene. Innhenting av data i
tilknytning til prosessevalueringen.
Våren 2005: Bearbeiding av innsamlete data fra den første spørreskjemaundersøkelsen blant skoleelever (T1) og planlegging
av datainnsamling for den neste (T2).
Høsten 2005: Gjennomføring av første oppfølgingsundersøkelse i skolene (T2), og innhenting av skadedata og evt. salgs- og
skjenkedata. Innhenting av informasjon om pågående forebyggende tiltak i prosjektkommunene og i kontrollkommunene. Innhenting
av data i tilknytning til prosessevalueringen. Publisering av data fra T1.
Våren 2006: Bearbeiding av innsamlete data fra T2 og planlegging av siste datainnsamling blant skoleelever (T3).
Høsten 2006: Gjennomføring av andre oppfølgingsundersøkelse i skolene (T3) og innhenting av skadedata og evt. salgs- og skjenkedata.
Innhenting av informasjon om pågående forebyggende tiltak i prosjektkommunene og i kontrollkommunene. Innhenting av data i
tilknytning til prosessevalueringen. Publisering av data fra T2.
Våren 2007: Utarbeiding av evalueringsrapport og arbeid med internasjonale publiseringer.
Finansiering
Evalueringen av regionprosjektet er dels finansiert av Sosialdepartementet og dels av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
Dokumentasjon fra undersøkelsen
