Aldersgrenser for kjøp av alkohol er ett av de viktigste virkemidlene for å forebygge alkoholbruk og alkoholrelaterte skader blant ungdom (Babor et al., 2010). Hvor effektivt dette virkemidlet er, avhenger imidlertid av håndhevingen av de fastsatte aldersgrensene.
Ungdoms egne kjøpsforsøk
En fremgangsmåte for å undersøke om aldersgrensene håndheves har vært å spørre ungdom under 18 år om hvilke erfaringer de har med kjøp av alkohol. For eksempel har deltakerne i en landsdekkende skoleundersøkelse blitt spurt om hvor mange ganger i løpet av det siste året de hadde (1) kjøpt eller prøvd å kjøpe alkohol på ulike salgs- og skjenkesteder i hjemkommunen og (2) blitt nektet å kjøpe alkohol på de ulike stedene. På bakgrunn av svarene fra elevene som ikke hadde fylt 18 år, beregnet Rossow og medarbeidere (2007) hvor stor andel av kjøpsforsøkene som lyktes. Beregningen ble foretatt blant respondenter som hadde drukket alkohol i løpet av det foregående året (noe som gjaldt 55% av den aktuelle aldersgruppen).
Figur 1a viser hvor stor andelen som hadde forsøkt å kjøpe alkohol på ulike steder minst en gang i løpet av siste år. Som vi ser, var det langt færre som hadde forsøkt å kjøpe alkohol på Vinmonopolet enn på andre salgssteder og på skjenkesteder. Andelen som hadde forsøkt å kjøpe alkohol i butikk og på utested økte jo nærmere aldersgrensen ungdommene var. Av 17-åringene hadde 24% forsøkt å kjøpe drikkevarer i butikk og 29% på utested.
Figur 1: Andel skoleelever som hadde forsøkt å kjøpe alkohol i løpet av siste år og andel av kjøpsforsøkene som ikke ble avvist etter type salgs-/skjenkested og alder. Beregnet blant 13–17-åringer som hadde drukket alkohol i løpet av siste 12 måneder.
a) Andel elever som hadde forsøkt å kjøpe
 |
b) Andel av kjøpsforsøkene som lyktes
 |
Figurene baserer seg på tall publisert i Rossow et al. (2007).
Arrangerte kjøpsforsøk
En annen fremgangsmåte for å studere håndhevelsen av aldersgrensene for kjøp av alkohol, er arrangerte kjøpsforsøk. I slike studier blir ungdom instruert om å forsøke og kjøpe alkohol uten å vise legitimasjon. Etter hvert forsøk blir det registrert om de lykkes eller ikke. Siden det er etiske betenkelig å bruke mindreårig ungdom i slike kjøpsforsøk, benyttes ofte 18-åringer som ser unge ut for alderen. SIRUS har gjennomført slike studier på både salgs- og skjenkesteder.
Lykkes kjøpsforsøkene?
Figur 1b viser hvor stor andel av ungdoms egne kjøpsforsøk som lyktes. Selv om det var færre som forsøkte å kjøpe på Vinmonopolet enn i butikk, ser det ut til at minst like mange av kjøpsforsøkene på polet som på andre salgssteder lyktes. Dette gjaldt hhv. 72% og 63% av kjøpsforsøkene til 17-åringene. Det så ut til å være aller lettest å få kjøpt alkohol på skjenkesteder; her lyktes hele 83% av kjøpsforsøkene til 17-åringene. Andelen av forsøkene som lyktes var gjennomgående størst blant de eldste. Denne studien tyder altså på at aldersgrensen for kjøp av alkohol ikke blir tilstrekkelig håndhevet, og problemet ser ut til å være aller størst på skjenkesteder.
Av de arrangerte kjøpsforsøkene fikk 55% kjøpt øl på salgssteder (Rossow et al., 2008) og 44% fikk skjenket øl på serveringssteder (beregnet blant de 85% som slapp inn) (Buvik og Baklien, 2006). Andelen som fikk kjøpt i disse studiene, og særlig på skjenkestedene, var altså betydelig lavere enn det som framkom av spørreskjemaundersøkelsen blant ungdom under 18 år. Dette kan skyldes at håndhevingen varierer fra sted til sted. Det er sannsynlig at ungdom oftere forsøker seg på steder som er kjent for ikke å ta aldersgrensene så alvorlig.
Forsyningskilder
Samlet sett tyder disse studiene på at aldersgrensene for kjøp av alkohol ikke blir tilstrekkelig håndhevet på salgs- og skjenkesteder. Et annet spørsmål er om dette er viktige forsyningskilder for ungdom under 18 år. Skaffer de seg ikke vanligvis alkohol på andre måter? Med utgangspunkt i to forskjellige spørreskjemaundersøkelser har en prøvd å finne svar på dette (Rossow et al. 2005 og 2007).
Det ble beregnet at salgs- og skjenkesteder ble benyttet i omtrent en av fem ganger 13–17-åringene skaffet seg alkohol. Den mest vanlige fremgangsmåten var å få eller kjøpe alkohol av andre ungdommer. Det så videre ut til å være nokså vanlig at de unge skaffet seg alkohol hjemme – enten ved å få av foreldrene eller ved å ta hjemme uten lov. Selv om ungdom under 18 år oftest benytter andre forsyningskilder for alkohol enn salgs- og skjenkesteder, utgjør disse likevel ikke en ubetydelig kilde. Dette er særlig tilfellet for de som nærmer seg aldersgrensen og for ungdom som har kommet relativt tidlig i puberteten (Storvoll et al., 2008).
En nylig publisert studie indikerer at ungdom under 18 år ikke bare drikker på skjenkesteder, men at de også drikker seg fulle der. En av ti ganger 14–17-åringer drakk seg fulle rapporterte de at det foregikk på skjenkesteder (Storvoll et al., 2010).
Referanser
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy, 2nd edition. Oxford: Oxford University Press.
Buvik, K. og Baklien, B. (2006). Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av ansvarlig vertskap i Trondheim. SIRUS-rapport nr. 4/2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Rossow, I., Karlsson, T. & Raitasalo, K. (2008). Old enough for a beer? Compliance with minimum legal age for alcohol purchases in monopoly and other off-premise outlets in Finland and Norway. Addiction, 103, 1468–1473.
Rossow, I., Pape, H. og Storvoll, E.E. (2005). Beruselsens kilder – hvordan ungdom skaffer seg alkohol. Tidsskrift for Den norske lægeforeningen, 119, 216–220
Rossow, I., Storvoll, E.E. og Pape, H. (2007). Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol? Tidsskrift for Den norske lægeforeningen, 127, 1510–1512.
Storvoll, E.E., Pape, H. & Rossow, I. (2008). Use of commercial and social sources of alcohol by underage drinkers: The role of pubertal timing. Addictive Behaviors, 33, 161–166.
Storvoll, E.E., Rossow, I. & Pape, H. (2010). Where do adolescents get drunk? A study of the relative importance of various drinking locations among Norwegian adolescents. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 27, 209–221.
