SIRUS » Oppsummeringer » Hvor mange bruker narkotika i Norge og Europa?

Spørreundersøkelser viser at det gjennomgående er færre som har brukt ulike narkotiske stoffer i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Unntaket er amfetaminer hvor bruken er på nivå med gjennomsnittet i Europa. Dessuten er det forholdsmessig flere i Norge som injiserer, skriver Odd Hordvin i denne oppsummeringen.

Ser vi på bruk av narkotika slik det framkommer i ulike survey-undersøkelser, er det stort sett en lavere andel som har brukt ulike narkotiske stoffer i Norge i forhold til de fleste andre europeiske land. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger relativt lavt når det gjelder bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, både målt etter bruk noen gang (livstidsprevalens) og bruk i løpet av siste år. Når det gjelder amfetaminer er det imidlertid en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i mange andre land.

Cannabis

I følge 2010-årsrapporten fra EUs overvåkingssenter for narkotika - EMCDDA - er det i gjennomsnitt 23 prosent i aldersgruppa 15-64 år som har brukt cannabis noen gang. Danmark, Tsjekkia, Italia og Storbritannia har de høyeste andelene fra 39 til 31 prosent, mens andelen i Norge er rundt 15 prosent.

For mer aktuell bruk, det vil si bruk i løpet av siste år, ligger det europeiske gjennomsnittet på syv prosent, mens Tsjekkia, Italia, Spania, og Frankrike utmerker seg med de høyeste andelene, mellom 15 og ni prosent. De samme fire landene ligger også øverst for bruk i løpet av de siste 30 dager, mellom ni og fem prosent, mens gjennomsnittet i Europa er fire prosent. Tilsvarende andeler for Norge er omkring fire prosent for bruk siste år, og i underkant av to prosent i løpet av siste måned.

Begrenser vi oss til aldersgruppen 15-34 år hvor utbredelsen er størst, har de samme fire landene de høyeste andelene for bruk av cannabis både i løpet av siste år og siste 30 dager, fra henholdsvis 28 til 17 prosent og 17 til 10 prosent. Gjennomsnittet for Europa er 13 prosent og syv prosent. I Norge er utbredelsen langt lavere, med syv prosent for bruk siste år og to prosent for bruk siste måned.

Hvert fjerde år blir det foretatt en omfattende europeisk skoleundersøkelse blant 15-16 åringer - ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and other Drugs). 2007-undersøkelsen viser at også her var det flest i Tsjekkia som hadde prøvd cannabis, 45 prosent. Norge er blant land med de laveste andelene, så vidt få som seks prosent oppga at de hadde brukt cannabis noen gang.

Kokain

Kokain er langt mindre utbredt, men bruken ser ut til å øke i noen land. I følge EMCDDA er kokain det mest vanlige sentralstimulerende stoffet i Europa i dag. I aldersgruppa 15-34 år rapporterer Storbritannia, Spania, Danmark og Irland de høyeste andelene for bruk noen gang, fra 15 til åtte prosent mens gjennomsnittet for Europa er seks prosent. I Norge er det fire prosent. For bruk siste år har de samme fire landene også de høyeste andelene, mellom seks og tre prosent. Gjennomsnittet i Europa ligger på to prosent, men andelen er mindre enn én prosent i Norge.

Amfetaminer

Etter cannabis er amfetaminer (amfetamin og metamfetamin samlet) de mest brukte illegale stoffene i Norge. Andelen i aldersgruppen 15-34 år som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin, er omkring seks prosent, som er høyere enn det europeiske gjennomsnittet (fem prosent). Storbritannia har den høyeste andelen (15 prosent), fulgt av Danmark (11 prosent) og Tsjekkia (åtte prosent). For bruk siste år er andelen vel én prosent Norge i følge den siste befolkningsundersøkelsen i 2009. Dette er omtrent som gjennomsnittet i Europa. For metamfetamin, som er farmakologisk nært beslektet med amfetamin, foreligger bare estimater i Tsjekkia og Slovakia. I norske undersøkelser spørres det kun om amfetamin siden brukerne i liten grad kan skjelne mellom de to stoffene.

Spesielt for Norge er de mange fatale konsekvenser det siste året ved inntak av PMMA, som er et amfetaminderivat, men anses som langt mer giftig. Siden juli 2010 har det i følge Folkehelseinstituttet vært 16 overdosedødsfall knyttet til PMMA i Norge. Så vidt bekjent er det ikke rapportert slike dødsfall i andre europeiske land de siste 10 årene. PMMA selges hovedsakelig i pulverform til amfetaminbrukere, men stoffet er også funnet i tablettbeslag i Europa, preget med ecstasylogoer, noe som gir indikasjon på en mulig dreining av salget til dette markedet. Vi har hittil ingen oversikt over utbredelsen, men i følge Kripos økte antallet beslag av PMMA betydelig i siste halvår 2010.

Ecstasy

Ecstasy utgjør ingen egen stoffgruppe. Dessuten er innholdet i tabletter som omsettes med ecstasylogo ikke lenger det samme som tidligere. I mer enn to tiår dominerte MDMA i beslagene, men de siste par årene er MDMA for en stor del blitt erstattet med andre rusmidler, først og fremst mCPP, et piperazin som gir en moderat hallusinogen virkning. Så også i Norge hvor andelen mCPP i analyserte ecstasybeslag utgjorde hele 69 prosent i 2010. Dette kan skyldes strengere regulering og dermed økende knapphet på råvare for tilvirkning av tabletter med MDMA. Målt ut i fra spørreundersøkelser og beslag er bruken av ecstasy nå liten og på retur i Norge. Utbredelsen i andre europeiske land varierer, men er stort sett stabil. Tsjekkia topper nok en gang med en andel på nær åtte prosent over bruk siste år i aldersgruppen 15-34 år. I Norge er andelen under en prosent i samme aldersgruppe.

Opioider og sprøytebruk

For å kunne beregne bruken av heroin og andre opioider er spørreundersøkelser lite egnet, siden dette er personer som vanskelig nås eller lar være å svare på slike undersøkelser. Det gjelder også de som ofte bruker amfetaminer og kokain. En tilnærming som ofte blir benyttet, er å analysere data om bruk av rusmidler fra registre over personer som tas inn i behandling. Etter hvert som vi får bedre datagrunnlag over enkeltindivider fra Norsk Pasientregister, vil dette kunne bidra til å kunne gi anslag også over omfang av problematisk bruk av "tyngre" stoffer. I Norge foreligger det så langt bare estimater over antall sprøytebrukere og antall som bruker heroin.

Estimater for bruk av opioider, hovedsakelig heroin og metadon, i ulike land i Europa varierer grovt regnet fra ett til åtte tilfeller per 1000 innbyggere i aldersgruppa 15-64 år. Norge ligger trolig i et midtsjikt med en andel på ca tre per 1000, men dette anslaget er usikkert.

Ser vi kun på antall sprøytemisbrukere, er det bare halvparten av EU-landene som så langt har slike beregninger. Manglende data og brede konfidensintervaller for estimatene gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om tidstrender for injeksjonsbruk, men det er indikasjoner på at sprøytebruken går ned i noen land. Estimatet for Norge er noe over tre per 1000 innbygger, høyere enn vektet gjennomsnitt (2,6 per 1000) for de land som har et slikt estimat. For Norge vil det si et antall på rundt 10 000 (intervall 8 700 - 12 300), og det store flertallet injiserer heroin. Antallet synes å ha vært ganske stabilt de siste årene.

Andre inntaksmåter

Men selv om andelen som injiserer ikke kan sies å være spesielt høy per innbygger i Norge, er den trolig betydelig større hvis sammenligningen gjøres i forhold til estimert antall heroinbrukere. I mange europeiske land er andre inntaksmåter enn injeksjon mer vanlig; ved inhalering av heroin som oppvarmet damp ("chasing", røyking), som pulver (snorting, sniffing) eller at de svelger stoffet. I behandlingsdata fra Belgia, Irland, Spania, Nederland og Storbritannia er røyking vanligste bruksmåte for mellom halvparten og tre firedeler av dem som oppgir opioider som mest brukte rusmiddel. Tilsvarende blir sniffing rapportert som vanligste bruksmåte blant ca. en tredel av disse pasientene i Østerrike og blant om lag halvparten i Hellas og Frankrike. Røyking av heroin forekommer i et visst omfang også i Norge. I et estimat fra 2008 anslo SIRUS at 15 prosent av alle heroinbrukere inntok heroin kun ved røyking, om lag 1 450 av 9 450 personer.