SIRUS » Publikasjoner » Alle publikasjoner » 2004 » Preventing tobacco use in Norwegian dental practice

Artikkelen tar for seg norske tannleger og tannpleieres intervensjonsaktivitet overfor pasienter som røyker eller bruker snus, og hvilke faktorer som påvirker grad av intervensjonsaktivitet. Spørreskjema ble sendt postalt til et tilfeldig utvalg på 1500 tannleger (svarprosent 68 %) og alle tannpleiere (522 totalt, svarprosent på 61). Tannpleierne snakket i gjennomsnitt 18 minutter pr uke med pasienter om deres røykevaner, tannlegene brukte i gjennomsnitt 13 minutter til dette. Bruk av snus ble tatt opp med pasientene i gjennomsnitt tre minutter pr uke for begge yrkesgrupper. I tilfeller hvor tobakksrelaterte skader ble avdekket i munnhulen, tok tannhelsepersonell opp temaet røyking med pasienten i åtte av ti konsultasjoner. I tilfeller der slike skader ikke ble avdekket, spurte tannleger om røyking i tre av ti konsultasjoner, tannpleiere i fire av ti konsultasjoner. Ved førstegangskonsultasjon ble seks av ti spurt om sine røykevaner av tannlegen, mens tannpleiere tok opp røyking i sju av ti konsultasjoner. Selvrapporterte ferdigheter, opplevde barrierer og holdninger forklarte mer av variasjonen i intervensjon enn bakgrunnsvariabler. Det forelå moderate forskjeller mellom tannleger og tannpleiere. Studien viser at det er et forbedringspotensiale når det gjelder intervensjon overfor røykende og snusbrukende pasienter som oppsøker tannhelsetjenesten. Det er av betydning å informere tannhelsepersonell om den aggregerte effekten av slik intervensjon.