SIRUS » Forskning » Alkohol » Oppsummeringer

Oppsummering: effekten av tiltak for å begrense vold i tilknytning til skjenking

Skjenking og vold

Hva viser forskning om effekt av tiltak for å begrense vold i tilknytning til skjenking? De to forskerne Ingeborg Rossow (SIRUS) og Thor Norström (SOFI) oppsummerer her norsk og internasjonal forskning om skjenking og vold, og diskuterer noen sider ved lokal og nasjonal politikkutforming på feltet.

Konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk for barn og unge

Foreldres rusmiddelbruk kan få negative konsekvenser for barna på en lang rekke områder. Grethe Lauritzen, Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan tar i denne oppsummeringen opp konsekvenser av rusmiddeleksponering under svangerskapet og konsekvenser av å vokse opp med rusmiddelmisbrukende foreldre.

Fører alkohol til flere problemer i Norden enn ellers i Europa?

Drikkemønsteret er forskjellig i ulike land. I de nordiske landene er inntaket av alkohol konsentrert rundt helger, og får da ofte preg av fyll. I Syd-Europa er konsumet mer integrert i hverdagslivet; det skjer ofte i sammenheng med måltider, og er dermed jevnere fordelt. Thor Norström drøfter hvilken betydning dette har for de problemene alkoholen fører med seg.

Kan vi skille mellom bruk og misbruk av rusmidler?

Hvordan skiller misbruk av rusmidler seg fra vanlig bruk? Er skillelinjen mellom bruk og misbruk den samme uansett hvilket rusmiddel det er snakk om? Dette, som tilsynelatende kan se ut som et greit skille, er i virkeligheten slett ikke så enkelt. I denne oppsummeringen drøfter Ingeborg Lund og Anne-Line Bretteville-Jensen disse grensegangene.

Hvor mange alkoholikere finnes det i Norge?

Siden det ikke finnes noen klar definisjon av hva en alkoholiker er, og da det derfor heller ikke finnes noe register over alkoholikere, er det umulig å svare direkte på dette spørsmålet. Hvis vi derimot definerer hva vi skal mene med en ”storkonsument” kan vi beregne hvor mange slike det finnes.

Alkoholpolitiske virkemidler

SIRUS-forsker Sturla Nordlund beskriver de mest sentrale virkemidlene som brukes i alkoholpolitikken i Norge: begrensning av tilgjengelighet, alkoholavgifter og salgs- og skjenkebestemmelser. Han drøfter også om den norske alkoholpolitikken er restriktiv eller liberal i en nordisk og europeisk sammenheng.

Oppsummering av norsk og internasjonal forskning

Effekter av informasjons- og holdningstiltak mot alkoholbruk

Informasjons- og holdningstiltak gir sjelden effekter i form av redusert alkoholbruk, men ifølge Hilde Pape og Ingeborg Rossow finnes det unntak. De to SIRUS-forskerne har tatt for seg forskningslitteraturen på dette feltet, og viet norske effektstudier særskilt oppmerksomhet.

Om kommunenes bruk av alkoholloven

Alkoholloven – avgjørende i rusmiddelforebygging

Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Til tross for at størstedelen av de rusmiddelrelaterte skadene skyldes alkoholbruk, utnyttes mulighetene alkoholloven gir i liten grad i dag, skriver SIRUS-forskerne Bergljot Baklien og Ingeborg Rossow i denne oversiktsartikkelen.

Sammenhengen mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader

Økte skjenketider gir mer vold

En oppsummering av internasjonal forskning viser at endringer i skjenketider følges av endringer i voldsomfanget – når skjenketidene økes, får vi mer vold – og omvendt.

Høringsuttalelse fra SIRUS

Uttalelse om forslag til endringer i alkoholloven

Begrensning i skjenketidene vil kunne føre til reduserte sosiale problemer i forbindelse med alkoholberuselse. Kommunenes ansvar i forhold til salgs- og skjenkekontrollen må understrekes. Det trengs bedre statistikk for uregistrert alkoholsalg og størrelsen på de kommunale salgs- og skjenkeavgiftene.

Skader og problemer knyttet til alkoholbruk

Alkoholbruk er forbundet med et bredt spekter av både helsemessige skader og sosiale problemer hvorav mange også rammer andre enn de som drikker. Elisabet E. Storvoll oppsummerer her kunnskapen vi har om skader og problemer knyttet til alkoholbruk med vekt på norske forhold.

Hvilke konsekvenser har rusmiddelbruk for arbeidslivet?

I denne oppsummeringen fokuserer Inger Synnøve Moan på fire mulige konsekvenser av rusmiddelbruk for arbeidslivet: sykefravær, ulykker, nedsatt yteevne på jobb og arbeidsledighet.

Hvordan har vår oppfatning av alkoholmisbruk endret seg?

Synet på hva som er alkoholmisbruk henger sammen med det totale konsumet. Jo mer folk drikker, jo mer liberale er de i synet på hva som er misbruk, skriver Sturla Nordlund i denne oppsummeringsartikkelen.

Hva er avhengighet?

Spørsmålet om avhengighet er nært knyttet til forbruk av rusmidler. Hvorfor involverer noen seg i handlinger som de vet kan være skadelige på sikt? Er den avhengige uten en vilje eller er hun eller han fortsatt i stand til å velge? Er avhengighet en sykdom? Dette er blant spørsmålene Jostein Rise diskuterer i denne oversiktsartikkelen.

Rapport om skader og problemer knyttet til alkohol, narkotika og tobakk

Tobakk stjeler flest liv – alkohol gir størst sosiale problemer

I en sammenligning av det totale omfanget av helseskader knyttet til bruk av tobakk, alkohol og narkotika i høyinntektsland som Norge, er det tobakken som stjeler flest friske leveår. Og selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til nordmenns alkoholbruk er langt større enn for narkotika, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse mest på.