SIRUS » Oppsummeringer

Oppsummering av forskningsstatus på elektroniske sigaretter

Blir ’e-sigaretten’ løsningen på tobakksproblemet?

Nikotinmarkedet har fått enda en sigarettype med påstått skadereduserende effekt – den elektroniske sigaretten. SIRUS har identifisert den ferske og tematisk meget varierte forskningen om e-sigaretten, og gir i denne oppsummeringen en samlet framstilling av bidragene.

Oppsummering av internasjonal forskning

Hvilken virkning har tobakksrøyking på film?

Hvor mye røykes det på filmlerretet? Hvordan påvirkes tilskuerne av røyking på film? Fungerer enhver røykescene som reklame for røyking? Gunnar Sæbø går gjennom hva internasjonale studier viser om virkningen av tobakksrøyking på film på unge tilskuere.

Hva innebærer skadereduksjon?

Betegnelsen skadereduksjon ble først ble tatt i bruk i forbindelse med tiltak for å begrense HIV-epidemien blant sprøytemisbrukere på 1980-tallet. Men prinsipielt var det ikke nytt å opprette særskilte tjenester for å redusere skader av rusmiddelmisbruk, skriver Astrid Skretting i denne oversiktsartikkelen.

Hvorfor har Norge så mange overdosedødsfall?

Norge ligger lavt på internasjonale statistikker over hvor mange som har prøvd narkotika, men høyt når det gjelder den alvorlige bruken med økt risiko for tidlig død. Hva kan dette paradokset skyldes, spør Anne Line Bretteville-Jensen i denne oversiktsartikkelen.

Oppsummering av internasjonal forskning

Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol

Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol er effektivt for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Ingeborg Rossow går her gjennom disse virkemidlenes betydning, hvordan de brukes og hva forskningen viser om effekter av endringer i alkoholpolitikken på disse områdene.

Oppsummering av internasjonal forskning

Hva er omfanget og konsekvensene av passiv røyking?

Mange barn og voksne er utsatt for passiv røyking i Norge i dag. Elisabeth Kvaavik presenterer her estimater på hvor mange som er utsatt og hvilke konsekvenser dette kan ha for deres helse.

Høringsuttalelse fra SIRUS

Veileder om rusforebygging i skolen

Høringsuttalelse fra SIRUS om Helsedirektoratets utkast til veileder om rusforebyggende og helsefremmende arbeid i skolen.

Hva sier forskningen om metoder for røykeavvenning?

10 myter om røykeslutt

Mange forestillinger verserer om hvilke fremgangsmåter som er effektive for røykeslutt, men flere av dem kan være i strid med hva forskningen viser, skriver Karl Erik Lund i denne oppsummeringen.

Konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk for barn og unge

Foreldres rusmiddelbruk kan få negative konsekvenser for barna på en lang rekke områder. Grethe Lauritzen, Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan tar i denne oppsummeringen opp konsekvenser av rusmiddeleksponering under svangerskapet og konsekvenser av å vokse opp med rusmiddelmisbrukende foreldre.

Totalt salgsforbud – neste trekk i kampen mot tobakk?

Nærmere 30 % i den voksne befolkning ønsker å forby salg av sigaretter og røyketobakk fra 2020. Etter at landet nå har innført de fleste anbefalte virkemidler, røyker fortsatt nærmere 1,3 millioner nordmenn. Årlig dør mer enn 6 500 av tobakksrelaterte sykdommer. Med dagens rater for tilsig og avgang vil det trolig gå 30-40 år før andel røykere er nede på 10 %.

Hvordan håndheves skjenkebestemmelsene?

Alkoholloven er klar på at det ikke skal skjenkes til mindreårige eller berusete personer. Hvordan håndheves dette på skjenkestedene og ute i kommunene? Fører avdekkede overtredelser til sanksjoner? Ingeborg Rossow og Bergljot Baklien drøfter dagens situasjon og hvilke muligheter for forbedringer som finnes.

Fører alkohol til flere problemer i Norden enn ellers i Europa?

Drikkemønsteret er forskjellig i ulike land. I de nordiske landene er inntaket av alkohol konsentrert rundt helger, og får da ofte preg av fyll. I Syd-Europa er konsumet mer integrert i hverdagslivet; det skjer ofte i sammenheng med måltider, og er dermed jevnere fordelt. Thor Norström drøfter hvilken betydning dette har for de problemene alkoholen fører med seg.

Rusmiddelbruk og vold

I de nordiske landene er et flertall av voldstilfellene alkoholrelaterte. Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det både at man utøver vold og utsettes for vold. Narkotika spiller en mindre rolle enn alkohol i forhold til vold, skriver Ingeborg Rossow i denne oppsummeringen.

Hvilke konsekvenser har rusmiddelbruk for arbeidslivet?

I denne oppsummeringen fokuserer Inger Synnøve Moan på fire mulige konsekvenser av rusmiddelbruk for arbeidslivet: sykefravær, ulykker, nedsatt yteevne på jobb og arbeidsledighet.

Hvordan kan man måle bruk av rusmidler?

SIRUS får ofte forespørsler om hvor mange alkoholikere, misbrukere eller narkomane det finnes i Norge. I tillegg til at dette er komplisert å definere, er det mange utfordringer knyttet til det å måle antall. Ellen J. Amundsen tar her for seg ulike metoder for å måle rusmiddelbruk- og misbruk.

Kan vi skille mellom bruk og misbruk av rusmidler?

Hvordan skiller misbruk av rusmidler seg fra vanlig bruk? Er skillelinjen mellom bruk og misbruk den samme uansett hvilket rusmiddel det er snakk om? Dette, som tilsynelatende kan se ut som et greit skille, er i virkeligheten slett ikke så enkelt. I denne oppsummeringen drøfter Ingeborg Lund og Anne-Line Bretteville-Jensen disse grensegangene.

Hva er avhengighet?

Spørsmålet om avhengighet er nært knyttet til forbruk av rusmidler. Hvorfor involverer noen seg i handlinger som de vet kan være skadelige på sikt? Er den avhengige uten en vilje eller er hun eller han fortsatt i stand til å velge? Er avhengighet en sykdom? Dette er blant spørsmålene Jostein Rise diskuterer i denne oversiktsartikkelen.

Rapport om skader og problemer knyttet til alkohol, narkotika og tobakk

Tobakk stjeler flest liv – alkohol gir størst sosiale problemer

I en sammenligning av det totale omfanget av helseskader knyttet til bruk av tobakk, alkohol og narkotika i høyinntektsland som Norge, er det tobakken som stjeler flest friske leveår. Og selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til nordmenns alkoholbruk er langt større enn for narkotika, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse mest på.

Hvor mange alkoholikere finnes det i Norge?

Siden det ikke finnes noen klar definisjon av hva en alkoholiker er, og da det derfor heller ikke finnes noe register over alkoholikere, er det umulig å svare direkte på dette spørsmålet. Hvis vi derimot definerer hva vi skal mene med en ”storkonsument” kan vi beregne hvor mange slike det finnes.

Alkoholpolitiske virkemidler

SIRUS-forsker Sturla Nordlund beskriver de mest sentrale virkemidlene som brukes i alkoholpolitikken i Norge: begrensning av tilgjengelighet, alkoholavgifter og salgs- og skjenkebestemmelser. Han drøfter også om den norske alkoholpolitikken er restriktiv eller liberal i en nordisk og europeisk sammenheng.

Om kommunenes bruk av alkoholloven

Alkoholloven – avgjørende i rusmiddelforebygging

Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Til tross for at størstedelen av de rusmiddelrelaterte skadene skyldes alkoholbruk, utnyttes mulighetene alkoholloven gir i liten grad i dag, skriver SIRUS-forskerne Bergljot Baklien og Ingeborg Rossow i denne oversiktsartikkelen.

Internasjonal kunnskapsoppsummering om alkoholpolitikk

Pris og tilgjengelighet begrenser alkoholskadene best

Alkoholavgifter og begrensninger i serveringstider og antall salgs- og skjenkesteder er effektivt for å redusere alkoholrelaterte skadevirkninger. Det er også håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol og tiltak mot promillekjøring, konkluderer en gruppe internasjonalt anerkjente rusmiddelforskere.

Tidlig debut – dystre fremtidsutsikter?

Å få ungdom til å holde seg lengst mulig unna alkoholen, har blitt løftet fram som en spesielt viktig målsetting for forebyggende tiltak. Men er det nå så sikkert at en tidlig drikkestart kan forårsake alkoholproblemer i voksen alder, spør Hilde Pape i dette debattinnlegget i Rus & Samfunn.

Oppsummering av internasjonal forskning

Leder hasj til tyngre stoffer?

Er det slik at hasj fungerer som en gateway til bruk av tyngre stoffer? Og hvorfor har hasj eventuelt denne funksjonen? Hva kan forskningsfunn på dette feltet bety for cannabislovgivningen? Anne Line Bretteville-Jensen drøfter disse spørsmålene i denne oppsummeringen av internasjonal forskning på feltet.